En del av Latin Reiser
En magisk reise

Historie

Takket være god bevaring, har Peru den største arkeologiske rikdommen på kontinentet. Det finnes et mangfold av godt bevarte kulturskatter fra den pre-kolumbianske storhetstiden til det mektige inka-imperiet, som også er kilde til historieforskere, og har skapt mange diskusjoner blandt de lærde. Inkaene har ikke etterlatt seg mange spor via skriftsspråk, så mye av den pre-kolumbianske historien er teorier basert på forskning av arkeologiske funn og beskrivelser fra spanjolene da de erobret Peru.

 

Innhold

1. Pre-Kolumbiansk tid

2. Spansk kolonitid

3. Selvstendigheten

4. Militærdiktatur 1948-1979

5. Demokrati etter 1979

Pre-Kolumbiansk tid De aller første som slo seg til i Peru, var nomader som levde i huler, og man antar at de inntok Peru rundt 14000 år f.kr. Rundt 4000 år f.kr begynte man langs kysten med dyrking av diverse grønnsaker og bomull til klær. Mellom år 2000 og 1000 f.kr begynte man og forme noe mer avanserte sivilisasjoner, hvor man lagde kjeramikk-artikler av høy kvalitet, og det ble bygget templer. Den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, Norte Chico sivilisasjonen eksisterte mellom 3000 og 1800 før Kristus. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen Caral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 før Kristus. I perioden mellom 1000-300 f.kr, utviklet det seg en mer avansert kultur nær Huaras kalt Chavin, med store fremskritt når det gjelder textil, jordbruk, kjeramikk, religion og arkitektur. Denne kulturen forsvant uforklarlig, men i de neste 500 årene oppsto nye mer avanserte kulturer i områdene nær Trujillo og Paracas. Mellom 100 og 700 e.kr. fant sted store teknologiske utviklinger, og det ble et skille mellom nord og sør. I nord nær Trujillo bygget Moche-indianerne enorme pyramider, solens og månens pyramide, mens Nazca-indianerne i sør utformet sine gigantiske linjer i ørkenen(linjene i Nazca). De neste 400 årene utviklet kulturene seg videre rundt nåværende Trujillo, Lima og Ica, men mest ekspanderte kongedømmet Cusco, som var forgjengeren til Inca imperiet. Incaene dominerte Cusco og områdene rundt fram til år 1430, og etter erobret de land ved diverse slag i en enorm fart og i løpet av hundre år hadde de kontrollen over hele dagens Peru og Ecuador og deler av colombia bolivia og chile.

opp

Spansk kolonitid Pizarro nådde Perus kyst i 1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene Huáscar og Atahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig kopper, allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et visekongedømme i 1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før 1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig under hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av gull, sølv og tekstiler som ble eksportert tilSpania. Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble rojalistenes sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

opp

Selvstendigheten Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinsk-chilenske hær ogSimón Bolívars storkolombianske hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9 desember islaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i Peru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile ogArgentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I 1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i salpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i 1883, og Peru tapte Arica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære Augusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

opp

Militærdiktatur 1948-1979 I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av Manuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalgene 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andreborgerrettigheter,og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

opp

Demokrati etter 1979 Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som denmaoistiske Den lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før presidentskapet til Alberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble Alejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av Alan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Ollanta Humala ble president i 2011.